Det gjelder det ekstraordinære årsmøte. De som skal velges er : 1.Styreleder . 1. Kasserer . 1. Styremedlem . 3 varamedlemmer. Dere kan ringe inn ønsker til : Bjørg Fredriksen tlf. 93281293. Kirsten ( Kissa ) Pettersen. Reidar Pettersen.

Her kommer en hjem fra en ukes møtevirksomhet for foreningen og så er alt bare negativt og dessuten har jeg fått bekreftet fra en sentral medlem at Noen er i gang med ett kupp av foreningen etc Hva har foreningen gjort dem ?????Vi har ikke gjort annet enn og prøve og få folk til lags og overhodet ikke hatt familieliv og istedenfor og få til udt hjelp av sine egne så har faktisk andre foreninger vært meget behjelpelige og jeg setter stor pris på det Jeg forespør medlemmene om ting om de kan møte der og der,men bare ngativitet .Er det ikke slik at vi er ett folk og det er resultatene for folket som er bra Slutt og klag ,vi gjør våres beste uten penger og hadde noen kommet med innputt og hjelpende forslag hadde alt vært vi havn Vi kan ikke hjelpe for at når vi etterlyser regnskap som jeg aldri har fått sett får vi oppsigelse istedenfor En leder skal være den siste som forlater skuta når resten av mannskapet er borte og ikke komme med trusler og fraskrivelse av ansvar og overlate alt til andre og deretter forlange møte pr omgående Den som påtar seg ett ansvar i LOR må vite hva de sier ja til og en kan ikke gå inn i enforening og ikke være oppdatert på hva myndighetene forlanger,det er faktisk det som gir oss anderkjennelse og driftsmidler og ikke gå inn i en forening for og få posisjon (er) Dette handler faktisk om minoritetspolitikk for hele Europa og ikke bare oss Dette er faktisk ikke noen dans på roser og heller ingen ferie med feriepenger etc Me gusta Comentar

Hei, Bør ikke noen snart skrive på forsiden (ikke gjesteboken) at det skal være et ex. årsmøte?

Jeg ser at vedtektene på sida her er ikke oppdatert, de blei endra i 2012 tror jeg ???

Til Lars. Kurt Øverland er svigersønnen til Per, og etter da fungerende leder Per Fredriksen, trakk han seg samtidig som oss andre.

Takk for innformasjon. Hvem sitter i valgkomiteen ?

Hei alle medlemmer. Ja, man for bruke et gammelt ordtak : man skal høre mye før ørene detter av. Jeg hørte det at det var sendt inn til Brønnøysundregisteret et nytt styre med 5 personer i styret, men dere er bare 4 personer. Man kan ikke lage et nytt styre uten at det har vært et årsmøte. Når dere sier at dere er 5 personer i styret, hvorfor ble ikke femtemann innkalt til styremøte da? Jeg ringte Brønnøysundregisteret , og da har dere frist til 08.10.15 til å sende inn styreprotokoll fra det nye styret som er tatt opp på Årsmøtet. Man kan ikke sende inn noe før det har vært årsmøte. Så denne saken er satt på vente-protokoll. Dette er en orientering til medlemmene, da det hagler inn med telefoner om alle som hører ditt og datt. Man må bli flinkere til å innformere medlemenne med opplysninger som er viktige. Vi har en valgkomite og der kan dere tipse de som dere ønsker skal sitte i et styre. Ha en fin dag, Rita.

Vi vil ha utdanning og arbeid Av: Linda Aleksandersen, Natalina Jansen, Rebeka Johansen, Diemanta Karoli Johnsen, Madonna Josef, Safira Josef, Monica Karlsen, Elin Pettersen og Nora Pettersen. Hvorfor tar så få rom og romani kvinner utdanning og arbeid? Hva kan gjøres for å styrke mulighetene for at både vi får en sjanse og de unge som vokser opp får bedre reelle muligheter enn det vi har hatt? Vi er lei av ikke å bli tatt på alvor av norske politikere. Det er på høy tid at vi blir tatt med på råd om det som gjelder oss. Dette gjelder også våre barns framtid. Mange kjenner dessverre ikke til at vi – norske rom og norske romani - er nasjonale minoriteter med lang historie i landet. Noen forveksler oss med tilreisende rom fra Romania og andre europeiske land. Men vi er norske statsborgere. Familiene våre har bodd i Norge i generasjoner. Romanislektene (noen kaller seg også «tatere») er etterkommere av slekter som kom til Norge allerede på 1500 tallet. De som i dag kalles norske rom- kom til Norge på slutten av 1800-tallet (den gang kalt «sigøynere»). Derfor har mange av romanifolket bedre tilknytning til storsamfunnet enn det mange norske rom har. De fleste av oss i dag er bofaste, men vi er likevel av reisende slekt. Begge gruppene har tradisjon for sterke kvinner som har tatt del i arbeid med handel og håndverk gjennom historien. Det er på høy tid å gi anerkjennelse for denne «realkompetansen» i dag. En del rom-familier reiser mer enn romani-familiene. De fleste rom snakker sitt eget språk hjemme - «romanes» - mens det er få romanifolk som i dag snakker språket de kaller «romani». Derfor har rom-barn spesielle utfordringer med norsk når de begynner på skolen. I begge gruppene er det mange som ikke har fullført skolegang. Få tar høyere utdanning. Dette har blant annet sammenheng med at mange fra begge gruppene har liten tillit til «øvrigheta» på grunn av historien. Særlig på 1900-tallet var det en hard «fornorskingspolitikk» der målet var at vi skulle bli «som nordmenn flest». Ikke minst har barnevernet ofte fart fram på en måte som har skapt frykt både blant barn og foreldre. Frykten for myndighetene gjør det vanskelig for oss og for ungene våre å stole på politikere og også ansatte i skole og barnehage. I tillegg har mennesker fra begge folkegruppene blitt møtt med fordommer fra «folk flest». Mange har blitt mobbet og trakassert fordi de er av reisende slekt. Det å være «tater» eller «sigøyner» har til og med blitt brukt som skjellsord. Dette har mange av oss og ungene våre opplevd på skolen. Og mange blir møtt med de samme holdningene når de søker jobb. Det gjør det også vanskelig å trives og fullføre skolen og vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Vi har ressurser og vil gjerne bidra, selv om få av oss har høyere utdanning. Mange av oss har talent for både handel og håndverk, matlaging og musikk. Vi er initiativrike, kreative og selvstendige. Flere ønsker å få hjelp til å ta fagbrev. Noen har lyst til å starte egne bedrifter og ønsker hjelp til det. Andre kan tenke seg å jobbe i barnehage og skole. Der kan vi være «brobyggere» mellom andre foreldre og myndighetene fordi vi kjenner kulturen, språket og folket i hver av gruppene våre. I dag legger vi fram disse og andre erfaringer og forslag for norske politikere på en konferanse Likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerer i samarbeid med spanske myndigheter. Norske myndigheter kan ha noe å lære av Spania fordi Spania har lengre og bredere erfaring i å inkludere rom og romani. Samarbeidet mellom rom og romani kvinner fram mot denne konferansen, er historisk. Det har ikke vært noe slikt samarbeid mellom våre to grupper før. Her går kvinner i en yngre generasjon foran som et forbilde. Vi er spente på om vi blir hørt og om politikerne vil følge opp forslagene våre. Vi håper at vi blir spurt om råd og tatt med i planleggingen. Bare slik kan politikerne vise at de tar oss på alvor. Vi kan og vi vil og vi må jobbe sammen for et felles mål: Like reelle muligheter til utdanning og arbeid, også for rom og romani kvinner.

tusen takk til LOR OSLO AKERSHUS for ett fint treff på Furua i dag . været var med oss å lett go mat var det også . både store å små har stor kost seg . liker sånne treff som man kan være ute hele dag å leve som man gjore før i tiden . Hilsen Roy Holm