Gjestebok

Her ønsker vi konstruktive innlegg uten støtende og upassende innhold.
Vennligst rapporter om støtende innlegg på epost: lorsiden@gmail.com

Redaksjonen vil moderere alle innlegg før det blir lagt ut.

Mvh Styret.

Skriv en ny oppføring for gjesteboken

 
 
 
 
 
 
 
Felt merket med * er obligatoriske og må fylles ut.
E-post adressen din vil ikke bli publisert.
For sikkerhets skyld lagrer vi ip-adressen 3.239.236.140
277 entries.
Linda Linda skrev på 13. February 2016 at 11:02:
Etter litt fremogtilbake, er det nå fastlagt at årsmøtet 2016 blir lørdag den 19.mars klokken 15 på Stathelle Servicesenter, Falkåsen 8, 3967 Stathelle. Frist for medlemmer å sende inn forslag er senest to uker innen årsmøtet, altså lørdag 5.mars. På vegne av styret. Lars Harstad Sekretær.
Linda Mariana Linda Mariana skrev på 4. February 2016 at 08:03:
Det er viktig for dere alle og om dere vil delta er det bare gå inn og svare på mailen Sikres taternes/romanifolkets menneskerettigheter i praksis? Tater-/romaniutvalget leverte i 2015 sin NOU til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Utvalget konkluderte med at politikken overfor folkegruppen har vært \"feilslått og nedbrytende\". SMR og HL-Senteret inviterer til et seminar for å tydeliggjøre de menneskerettslige og minoritetsmessige aspektene ved NOUens hovedfunn og forslag. Tid og sted: 15. feb. 2016 11:30 - 15:30, Institusjonen Fritt Ords lokaler, Uranienborgveien 2, 2. etg,, 0258 Oslo Legg til i kalender Fritt Ords hus på hjørnet av Uranienborgveien og Parkveien. Tater-/romaniutvalget påpekte at Norge innen flere områder ikke har fulgt opp kritikken blant annet fra Europarådets komite som overvåker gjennomføringen av Rammekonvensjonen til beskyttelse av nasjonale minoriteter. KMD har invitert til høring om utvalgets rapport, og dette seminaret arrangeres i forbindelse med denne høringsrunden. Seminaret stiller spørsmål om hvorfor Norge ikke har fulgt opp statens menneskerettighetsforpliktelser overfor taterne/romanifolket som nasjonal minoritet. Og hva kan gjøres for å bekjempe diskriminering, bidra til inkludering og bygge tillit? PROGRAM 11.30: Åpning: Utvalgets hovedfunn om assimileringspolitikken på 1900-tallet og konsekvenser av politikken, Ambassadør Knut Vollebæk som var leder for Tater-/romaniutvalget Nærmere om høy dødelighet og lavt utdanningsnivå blant tatere/romanifolk som var i kontakt med «Norsk misjon blant hjemløse» i etterkrigstiden Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Dag Ellingsen og Siw Beate Lilleås, Aktuelle utfordringer: Et menneskerettighetsperspektiv Direktør ved SMR, Inga Bostad Et minoritetsperspektiv, Direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes 12.15: Følger Norge opp sine menneskerettighetsforpliktelser overfor taterne/romanifolket som nasjonal minoritet i dag? Europarådets kritikk av norsk politikk overfor taterne/romanifolket de siste 10 år i lys av Rammekonvensjonen for nasjonale minoriteter: Hva består kritikken i og har Norge fulgt den opp? Emeritus ved SMR, medlem av Tater-/romaniutvalget, Asbjørn Eide Utvalgets vurderinger av dagens praksis i lys av diskrimineringsvern og menneskerettigheter Ingvill T. Plesner, forsker ved SMR og HL-senteret og var sekretariatsleder for Tater-/romaniutvalget Kommentarer: Direktør ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM), Petter Wille Ass. gen.sekr. Helsingforskomiteen, Gunnar Ekeløve-Slydal Likestillings- og diskrimineringsombud​, Hanne Bjurstrøm, ​​13.00: Kaffepause 13.15: Hvilke muligheter gir dagens ordninger til å møte utfordringene? Hva kan gjøres for å bekjempe diskriminering, bidra til inkludering og bygge tillit? Hovedfunn fra undersøkelsen om «Dagens situasjon» for tatere/romanifolk, særlig om utfordringer innen skole/utdanning, arbeidsliv, barnevern og erstatning Forsker Velferdsforskningsinstituttet (NOVA), Monica Five Aarset og Ragnhild Nordvik Innlegg fra representanter fra taterne/romanifolket: Anna Gustavsen, Kai-Samuel Vigardt, Jim Roger Pettersen, Monica Karlsen og Inger Jenny Sørensen. Utvalgets anbefalinger til norske myndigheterLagre og vis Ambassadør Knut Vollebæk som var leder for Tater-/romaniutvalget Panel før plenumssamtale: Undervisningsleder, HL-senteret/Dembra-prosjektet Peder Nustad Forsker Institutt for samfunnsforskning (ISF) Hilde Lidén Seniorrådgiver, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Sissel M. Neumayer Seniorrådgiver, Utdanningsdirektoratet, Hilde Driscoll Seksjonssjef, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sonja Skinnarland 15.25: Avsluttende refleksjoner: Nasjonale minoriteters rett til deltakelse i saker som angår dem Forsker og leder av SMRs forskergruppe «Human Rights and Diversity», Maria Lundberg, 15.30: Avslutning VENNLIGST RETURNER PÅMELDINGSSKJEMAET INNEN TORSDAG 11. FEBRUAR 16:00 Publisert 18. jan. 2016 14:09 - Sist endret 2. feb. 2016 13:21 Del på e-postDel på Facebook Del på Twitter
Nina J R Pettersen Nina J R Pettersen skrev på 2. February 2016 at 16:06:
Sikres taternes/romanifolkets menneskerettigheter i praksis? Tater-/romaniutvalget leverte i 2015 sin NOU til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Utvalget konkluderte med at politikken overfor folkegruppen har vært \"feilslått og nedbrytende\". SMR og HL-Senteret inviterer til et seminar for å tydeliggjøre de menneskerettslige og minoritetsmessige aspektene ved NOUens hovedfunn og forslag. Tid og sted: 15. feb. 2016 11:30 - 15:30, Institusjonen Fritt Ords lokaler, Uranienborgveien 2, 2. etg,, 0258 Oslo Legg til i kalender Fritt Ords hus på hjørnet av Uranienborgveien og Parkveien. Tater-/romaniutvalget påpekte at Norge innen flere områder ikke har fulgt opp kritikken blant annet fra Europarådets komite som overvåker gjennomføringen av Rammekonvensjonen til beskyttelse av nasjonale minoriteter. KMD har invitert til høring om utvalgets rapport, og dette seminaret arrangeres i forbindelse med denne høringsrunden. Seminaret stiller spørsmål om hvorfor Norge ikke har fulgt opp statens menneskerettighetsforpliktelser overfor taterne/romanifolket som nasjonal minoritet. Og hva kan gjøres for å bekjempe diskriminering, bidra til inkludering og bygge tillit? PROGRAM 11.30: Åpning: Utvalgets hovedfunn om assimileringspolitikken på 1900-tallet og konsekvenser av politikken, Ambassadør Knut Vollebæk som var leder for Tater-/romaniutvalget Nærmere om høy dødelighet og lavt utdanningsnivå blant tatere/romanifolk som var i kontakt med «Norsk misjon blant hjemløse» i etterkrigstiden Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Dag Ellingsen og Siw Beate Lilleås, Aktuelle utfordringer: Et menneskerettighetsperspektiv Direktør ved SMR, Inga Bostad Et minoritetsperspektiv, Direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes 12.15: Følger Norge opp sine menneskerettighetsforpliktelser overfor taterne/romanifolket som nasjonal minoritet i dag? Europarådets kritikk av norsk politikk overfor taterne/romanifolket de siste 10 år i lys av Rammekonvensjonen for nasjonale minoriteter: Hva består kritikken i og har Norge fulgt den opp? Emeritus ved SMR, medlem av Tater-/romaniutvalget, Asbjørn Eide Utvalgets vurderinger av dagens praksis i lys av diskrimineringsvern og menneskerettigheter Ingvill T. Plesner, forsker ved SMR og HL-senteret og var sekretariatsleder for Tater-/romaniutvalget Kommentarer: Direktør ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM), Petter Wille Ass. gen.sekr. Helsingforskomiteen, Gunnar Ekeløve-Slydal Likestillings- og diskrimineringsombud​, Hanne Bjurstrøm, ​​13.00: Kaffepause 13.15: Hvilke muligheter gir dagens ordninger til å møte utfordringene? Hva kan gjøres for å bekjempe diskriminering, bidra til inkludering og bygge tillit? Hovedfunn fra undersøkelsen om «Dagens situasjon» for tatere/romanifolk, særlig om utfordringer innen skole/utdanning, arbeidsliv, barnevern og erstatning Forsker Velferdsforskningsinstituttet (NOVA), Monica Five Aarset og Ragnhild Nordvik Innlegg fra representanter fra taterne/romanifolket: Anna Gustavsen, Kai-Samuel Vigardt, Jim Roger Pettersen, Monica Karlsen og Inger Jenny Sørensen. Utvalgets anbefalinger til norske myndigheterLagre og vis Ambassadør Knut Vollebæk som var leder for Tater-/romaniutvalget Panel før plenumssamtale: Undervisningsleder, HL-senteret/Dembra-prosjektet Peder Nustad Forsker Institutt for samfunnsforskning (ISF) Hilde Lidén Seniorrådgiver, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Sissel M. Neumayer Seniorrådgiver, Utdanningsdirektoratet, Hilde Driscoll Seksjonssjef, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sonja Skinnarland 15.25: Avsluttende refleksjoner: Nasjonale minoriteters rett til deltakelse i saker som angår dem Forsker og leder av SMRs forskergruppe «Human Rights and Diversity», Maria Lundberg, 15.30: Avslutning
Linda Linda skrev på 18. January 2016 at 20:22:
Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag (STØRRE ERSTATTNINGER OG KORTERE BEHANDLINGSTID) Granskningsutvalgets rapport ble avgitt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1. juni 2015. Utvalget har sett på norsk politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Utredningen viser at folkegruppen på 1900-tallet ble utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske myndigheter. De viktigste tiltakene var omsorgsovertagelse av barn og bosetting, delvis med tvang. Den private organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse administrerte tiltakene overfor folkegruppen. Politikken har hatt svært negative konsekvenser for enkeltpersoner og folkegruppen som helhet, og påvirker relasjonen mellom taterne/romanifolket og storsamfunnet også i dag. Utredningen anbefaler at norske myndigheter bør vurdere tiltak på flere områder for å oppnå rettferd og forsoning. Taternes Landsforening har sett på erstattningsordninger som finnes i dag, og ser store forskjeller i erstattninger gitt til personer som har fått livene sine ødelagt av politikken ført mot Romanifolket/Taterne. Mange ser på erstatningen som et hån og det føles som nye overgrep når man mottar \"smuler\" som erstatning for et ødelagt liv. Vi mener summen bør økes betraktelig, og at behandlingstiden må ned! I dag tar det gjerne flere år før søkerne mottar erstattning, og fler har gått bort under behandlingstiden. Vi ønsker innspill fra dere angående dette som vi kan sende inn som ett innspill til høringen. SAMMEN ER VI STERKE! Skriv din mening i kommentarfeltet, eller rett og slett bare JA, eller enig. Så vil dette bli sendt inn til departementet som et innspill til hvilke tiltak Romanifolket/Taterne ser som viktig for å oppnå rettferd og forsoning.
Linda Linda skrev på 18. January 2016 at 17:58:
Hei - departementet inviterer til nytt høringsmøte om oppfølging av tater-/romaniutvalgets rapport i Sandefjord 21. januar. Vi håper dere vil dele vår Facebook-sak om møtet, slik at vi får spredd informasjonen til så mange som mulig av folket. Øvrige møter i høringsrunden: •Bergen - rådhuset - 28. januar •Hamar - 16. februar •Elverum - 17. februar •Gjøvik - 18. februar •Stavanger - 9. mars •Kristiansand - 14. mars •Sarpsborg - 6. april •Stjørdal - 20. april Med hilsen Hanne Lauveng rådgiver Same- og minoritetspolitisk avdeling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Telefon 22 24 71 65 Høringsmøter om tater-/romaniutvalgets rapport -13. januar arrangeres det første høringsmøtet om rapporten, i Drammen. Jeg håper å møte mange fra romanifolket/taterne der, sier kommunal- og… REGJERINGEN.NO|AV KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET GillaKommenteraDela Visat av 20 Greta Sand Sikveland och 2 andra gillar detta.
Linda Linda skrev på 16. January 2016 at 07:34:
Invitasjon til seminar om formidling av romanifolkets/taternes kultur og historie 25. og 26. januar 2016 på Glomdalsmuseet, Anno museum, Elverum Anno museum har gjennom Glomdalsmuseet et nasjonalt ansvar for å formidle romanifolkets/taternes kultur og historie. I forbindelse med at det i år er 10 år siden den permanente utstillingen Latjo drom – romanifolkets/taternes kultur og historie åpnet, så ønsker vi å invitere til et seminar der vi har erfaringsutveksling rundt formidling av denne nasjonale minoritetens kultur og historie. Formidling av taterkultur på Glomdalsmuseet. Formidling av taterkultur på Glomdalsmuseet. Seminaret begynner med en praktisk del der deltagerne inviteres til å være med på et av våre skoleopplegg, et rollespill som Glomdalsmuseet har laget i samarbeid med Dronning Mauds minne høyskole for barnehagelærerutdanning. Deltagerne på seminaret får rollene som vanligvis gis til lærere og elever i skolen. Alle får ny identitet, nye klær og deles inn i familier. De lærer om språket, om musikk, handel og håndverk. Samtidig opplever de også diskrimineringen som taterne ble utsatt for. Hvorfor blir de som tatere/romanifolk dårligere behandlet enn andre, og hvorfor er det slik at de får skylden for det en annen familie har gjort? Dette er noe av dilemmaene deltagerne må forholde seg til. På dag to av seminaret vil det være foredrag fra Glomdalsmuseet, Dronning Mauds minne høyskole og fra andre aktører som formidler romanifolkets/taternes kultur. Foredragene vil både ha et «innenfor»- og «utenfor»-perspektiv og vil både fokusere på formidling av egen kultur, og på utfordringer ved formidling av romani/taterkultur fra et utenfor-perspektiv. Tid og sted Glomdalsmuseet i Elverum. Lunsj-til-lunsj seminar: Seminaret starter mandag 25. januar kl. 12.00 og avslutter tirsdag 26. januar kl. 13.00. Lunsj begge dagene og middag (uten drikke) første dag dekkes av Glomdalsmuseet. Utgifter til reise og overnatting dekkes av den enkelte. Seminaret er rettet mot alle som er interessert i formidling av romanifolkets/taternes kultur og historie. Begrenset antall plasser, førstemann til mølla! Det er mulig å bare delta på en av dagene. Gi beskjed om dette ved påmelding. Overnatting: Ved overnatting bestiller den enkelte selv rom, og kan kontakte - Thon Hotel Elverum (Hotel Central) på tlf: 62 40 10 00. eller - Scandic Elgstua på tlf: 62 40 10 70 (ved bestilling til Elgstua Oppgi block id: 45785646). Det er gjort foreløpige reservasjoner på disse to hotellene som er gjeldende til og med fredag 22. januar. Meld fra om at du skal på seminar på Glomdalsmuseet, Anno museum innen denne datoen, så får du rabatt. Påmelding Program sendes ut til deltakerne når vi har fått påmeldingene, innen torsdag 21. januar. Send påmelding til Glomdalsmuseet på e-post: glomdalsmuseet@annomuseum.no Merk mailen med seminar formidling romanifolket/taterne 25. og 26. januar. 15/01, 2016 av Stine.S.Skjaeret Anno Museum, Postboks 117, 2401 Elverum
Vivian Vivian skrev på 10. January 2016 at 20:51:
Det var fint å høre at du synes hjemmesiden til LOR er fin 🙂 det var også veldig fint å få tilbake melding på at du synes hjemmesiden var lett å finne fram til det du ønsker å se på. Den er ikke helt i orden ennå, men den blir oppdatert bedre snart.
Komplett Bank Komplett Bank skrev på 8. January 2016 at 20:37:
Skikkelig kul hjemmeside. Synes dere har gjort en veldig god jobb. Veldig enkel å navigere i, og lett å finne frem informasjonen jeg lurte på. Godt nyttår!
Linda Linda skrev på 2. January 2016 at 11:14:
Hei på dere alle sammen og godt nyttår Ja,ett nytt lorspeil er i komminga og som derd sikkert forstår er det biktig og få innspill fra dere Vet f.eks at mange av derd harfortelinger fra en svunnen tid ,både når det gjelder fam og egen oppleelse Det er også mangesom er barnehemsbarn som kanskje vil dele deres oppleveser Dere kan være anonyme om dere ønsker ,men ngortelling på godt eller ondt r bare med på og løfte opp historikken Trenger også bildematriell Takker på forhånd Linda
Linda Aleksandersen Linda Aleksandersen skrev på 31. December 2015 at 08:25:
Jeg vil ønske dere medlemmer og lesere ett riktig godt nytt år og håper det nye året vil gi dere styrke og masse energi Takk for det gamle og kos dere så godt dere kan Masse klemmer fra Linda
Vivian Vivian skrev på 31. December 2015 at 01:39:
Da vil jeg få ønske dere alle sammen et riktig godt nytt år, så håper jeg det nye året vil bringe hell og lykke til dere alle sammen, så får vi håpe det nye året blir et godt år for LOR og alle medlemmene i den fine foreningen. GODT NYTT ÅR
Linda Mariana Linda Mariana skrev på 30. December 2015 at 10:13:
Tusen takk Vivian for at du tar deg av siden vår Jeg vil ønske deg ett riktig godt nyttår og takk for det gamle
Vivian Vivian skrev på 28. December 2015 at 17:29:
Hei alle sammen Jeg har et lite spørsmål til dere alle medlemmer av LOR som kan lese dette å som har mulighet til data og internett. Jeg fikk godkjent av styret i sentralstyret til å prøve holde LOR sin hjemmeside litt oppdatert med div og gjesteboken fri for spam. Så jeg skal prøve så godt jeg kan med å gjøre den oppgaven til dem finner den nye. I mellomtider så skal jeg da som skrevet ovenfor oppdatere litt?? er det da noen ønsker på hvordan siden skal se ut ? både med farger ,meny som kan være enkle å finne igjen ting på ? en side for alle rett og slett, ikke noe som blir så avansert og innviklet av dem som ikke er noen data guruer finner fram å synes det blir for avansert. Så kom gjerne med ønsker til meg Vivian Voldhaug.. Ønsker dere alle sammen en riktig fin romjul.
Linda Aleksandersen Linda Aleksandersen skrev på 28. December 2015 at 08:33:
= Menneskerettsalliansen www.menneskerettsalliansen.no menneskerettsalliansen@gmail.com 22. desember 2015 Menneskerettsalliansen består av - Foreningen for transpersoner - Norge - Harry Benjamin Ressurssenter - LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - Landsorganisasjonen for Romanifolket - Norges Handikapforbund - Norsk Forbund for Utviklingshemmede - NFU - Skeiv Ungdom - Stopp Diskrimineringen - Synshemmede Akademikere - Taternes Landsforening - Uloba - Samvirke for borgerstyrt personlig assistanse UTKAST Høringssvar til forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Menneskerettsalliansen er glad for at regjeringen ønsker å følge opp det viktige arbeidet for en mer helhetlig og likestilt diskrimineringslovgivningen som ble initiert med Dokument 8-forslaget i Stortinget til Erna Solberg, Olemic Thommessen og André Dahl (Dokument 8:66 (2005-2006)), videreført med utredningen til Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009:14) og prinsipielt støttet med merknadene til Fremskrittspartiet, Høyre og KrF (og i avstemningen støttet av Venstre) til Stortingets behandlingen av det eksisterende diskrimineringslovverket i 2013 (Innst. 441 L (2012–2013)). I den sammenhengen er det viktig å understreke hva som var selve utgangspunktet for denne prosessen. Som Erna Solberg, Olemic Thommessen og André Dahl understreket i Dok. 8:66 (2005-2006) om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag: For å ivareta rettssikkerhet for alle, og for å sikre likhet for loven, uavhengig av diskriminerings- grunnlag, vil det være formålstjenlig å ha en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag. Utfordringen som Solberg, Thommessen og Dahl påpekte er at det ikke var – og fremdeles ikke er – overensstemmelse mellom hvordan menneskerettighetene beskytter mot all diskriminering uavhengig av grunnlag, mens norsk lovgivning behandler de samme diskriminerende handlingene enten som straffbare, bare ulovlige eller lovlige etter hvem som rammes. Som de viser til: Det overordnede diskrimineringsvern, uavhengig av grunnlag, finner vi i menneskerettighetenes antidiskrimineringsbestemmelser (herunder EMK artikkel 14 (Europeiske Menneskerettskonvensjon) og SP artikkel 26 (FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter)). Mandatet for Diskrimineringslovutvalget var at forslaget ikke skal svekke gjeldende diskrimineringsvern i loven. Videre tok Diskrimineringslovutvalget «utgangspunkt i at alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd, og at det bør være et mål å fremme likestilling uavhengig av biologiske, sosiale og kulturelle forhold» (NOU 2009:14, s. 23). Menneskerettsalliansen ønsker derfor som Solberg, Thommessen og Dahl i Dok 8:66 (2005-2006) og Diskrimineringslovutvalget å understreke at behovet for å sikre alle vern mot diskriminering, mest mulig likestilt vern og at ikke å svekke eksisterende vern må være selve ledetråden i revisjonen av diskrimineringsvernet. Vi har derfor forsøkt i vårt høringssvar å identifisere hvordan dette kan gjøres best mulig ut fra regjeringens forslag til ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Diskrimineringsvern for «andre liknende vesentlige forhold» Regjeringen har ikke tatt stilling hvorvidt diskrimineringsvernet skal inkludere vern mot diskriminering på grunn av «andre liknende vesentlige forhold», i tillegg til visse avgrensende diskrimineringsgrunnlag. Menneskerettsalliansen understreker at en slik tilleggskategori er den eneste måten norsk diskrimineringslovgivning kan gi alle diskrimineringsvern og slik være i overensstemmelse med menneskerettighetenes diskrimineringsvern, som også gir vern mot diskriminering på grunnlav av «annen status». I denne sammenhengen kan det også vise til hvordan Fremskrittspartiet, Høyre og KrF i behandlingen av de fire parallelle diskrimineringslovene i 2013, mener en samlekategori bør innføres fordi det vil gi vern for personer som er spesielt utsatte, fordi det er vanskelig å identifisere og dokumentere i dag hvilke personer som er spesielt utsatt, og fordi det vil gi et mer fleksibelt regelverk som også er i tråd med menneskerettighetskonvensjoner som har en slik samlekategori (Innst. 441 L (2012–2013): s. 18). Dette er det heller ikke politisk uenighet om. Det kan her også vises til fellesuttalelse her av Arbeiderpartiet, Sp og SV ved behandlingen av lov om etnisk diskriminering i 2005: Dette flertallet [i kommunalkomiteen og i familie- og administrasjonskomiteen] mener at alle kvalifiserer til vern etter menneskerettighetenes generelle diskrimineringsforbud (Innst. O. nr. 69 (2004-2005): s. 11). Om diskrimineringsloven ikke gir vern mot all diskriminering, kan det også sees som å være i motstrid med Grunnlovens bestemmelse mot diskriminering: § 98 Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Harmonisering av diskrimineringsvern Utgangspunktet for diskrimineringslovgivningen må være menneskerettighetenes og Grunnlovens generelle diskrimineringsvern for alle. Forskjellig grad av diskrimineringsvern kan bare være tilfelle om det er en saklig grunn for en slik forskjellsbehandling. Alle diskrimineringsbestemmelser må derfor i utgangspunktet gjelde alle diskrimineringsgrunnlag, om det ikke finnes vesentlige årsaker for hvorfor noen skal utelates. Det er derfor positivt at regjeringen har foreslått i § 28 at krav til likestilling i læremidler gjelder alle grunnlag. Av samme grunn bør regjeringen også utvide diskrimineringsvernet til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlag også i følgende paragrafer i lovforslaget: - § 35 Lik lønn for likt arbeid - § 40 Straff for diskriminering begått av flere i fellesskap Det samme bør også gjelde §§ 2, 3 Diskrimineringsvern, aktivitetsplikt og ombudsordning på alle samfunnsområder i alle deler av riket, der argumentasjonen for begrenset vern er mangelfull. Reglene om individuell tilrettelegging og universell utforming ikke skal gjelde på Svalbard fordi dette ikke er et livsløpssamfunn, noe som ikke er en relevant argumentasjon siden nedsatt funksjonsevne er noe som gjelder mennesker i alle deler av livsløpet. Av samme grunn bør også loven gjelde på norske skip i utenriksfart. Diskrimineringsvernet må ikke svekkes Det er svært uheldig at regjeringen foreslår å svekke diskrimineringsvernet på ulike områder, i direkte strid med det opprinnelige mandatet til diskrimineringslovutvalget. Utgangspunktet for en felles lov må være at en ny lov skal være minst like god som eksisterende lover i sum. Når et grunnlag på enkelte felt har et dårligere vern enn andre grunnlag, må vernet heves til samme nivå som det grunnlaget som nyter det sterkeste vernet. Dette gjelder følgende bestemmelser: • Familieliv og personlige forhold er et viktig virkeområde for alle grunnlag I dag gjelder diskrimineringsbestemmelsene i familielivet og i personlige forhold kun for kjønn. Ved en sammenslåing av dagens lovverk, må forbudet mot diskriminering i familieliv og personlige forhold utvides til å gjelde for alle diskrimineringsgrunnlag. Som flere tiårs erfaring fra (kjønns)likestillingsloven viser, er det klart at en slik regulering er nyttig, selv om den ikke vil kunne håndheves. Erfaringene fra forskning og fra ulike antidiskrimineringsorganisasjoner viser at behovet for beskyttelse mot diskriminering i familieliv og personlige forhold trengs for alle grunnlag. Diskriminering, herunder vold, i slike relasjoner er svært alvorlig for de som utsettes for det, og de personlige relasjonene gir diskrimineringen en dimensjon som gjør den særlig belastende. At en helhetlig likestillings- og ikke-diskrimineringslov omfatter familieliv og personlige forhold vil være et viktig signal fra lovgiver om at diskriminering på dette området er uakseptabel. Menneskerettsalliansen viser også til LDOs høringsuttalelse om hvordan beskyttelse mot diskriminering i familieliv og personlige forhold også kommer inn under menneskerettighetene. • Vern for juridiske personer Diskriminering av juridiske personer er i dag kun forbudt på grunnlaget etnisitet, og noe som foreslås fjernes av regjeringen. Dette representerer en svekkelse av eksisterende vern. Diskriminering av juridiske personer rammer ikke bare tilknyttede enkeltpersoner, men undergraver arbeidet for likestilling og mot diskriminering i samfunnet uansett diskrimineringsgrunnlag. Juridiske personer bør derfor få et diskrimineringsvern på alle grunnlag etter loven. • Aktivitets- og redegjørelsesplikten må ikke svekkes Fjerningen av redegjørelsesplikten og forslaget om at aktivitetsplikten i dagens likestillingslov kun skal gjelde for arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte, representerer en alvorlig reduksjon av det aktive og strukturelle likestillingsarbeidet. Aktivitetsplikten er plikten til å drive aktivt likestillingsarbeid. Det er positivt at plikten konkretiseres i lovforslaget, men betydningen svekkes når man i samme håndvending unntar størsteparten av arbeidsgiverne. De fleste bedrifter i Norge i dag har færre enn 50 ansatte og erfaring fra likestillingsloven, viser at dette fungerer fint. Alle arbeidsgivere, uansett størrelse, bør derfor ha aktivitetsplikt på alle grunnlag Redegjørelsesplikten er en sentral del av aktivitetsplikten. Om redegjørelsesplikten fjernes, uthules aktivitetsplikten fullstendig ved at den baseres fullt ut på den enkelte arbeidsgivers gode intensjoner og ønsker. Etter BLDs egen vurdering vil en aktivitetsplikt uten noen form for rapportering trolig ha liten effekt på bedriftenes atferd. Det blir umulig å holde øye med hvem som utøver plikten, det blir umulig å ettergå hvordan plikten faktisk etterleves, og det er mindre sannsynlig at et eventuelt aktivitetsarbeid utøves målrettet og planmessig, når det ikke finnes noen redegjørelsesplikt. Det aktive likestillingsarbeidet er for viktig til å overlates til vilkårligheter. I stedet for å fjerne redegjørelsesplikten, bør tilsynet styrkes ved at LDO får nødvendige ressurser. Videre vil Skjeieutvalgets forslag til styrking av likestillingsapparatet, hvor utvalget foreslår at tilsyn med offentlig myndighets aktivitetsplikt legges til et direktorat, tilføre økte ressurser. • Samfunnsskapte barrierer for funksjonshemmende Dagens lov erkjenner at diskriminering av funksjonshemmede også får uttrykk i samfunnsskapte barrierer. Det er derfor viktig at dette fortsatt vises til i felles lov. Det må eksistere et effektivt apparat for håndheving av lovverket Det er svært uheldig at behandlingen av hvordan apparatet skal utformes er utskutt til en senere behandling, slik at vi som høringsinstanser tvinges til å vurdere lovendringen og apparatendringen i separate prosesser. Dersom et lovverk skal kunne være av betydning for fremme av likestilling og bekjempelse av diskriminering, må dette lovverket være kjent, det må finnes veiledningsmuligheter for personer som har behov for å kjenne til lovverket, og det må finnes sanksjonsmuligheter ved brudd. For at vernet mot diskriminering og mekanismene for håndheving av de proaktive pliktene skal være effektive, må det eksistere et effektivt apparat for sanksjoner. Et effektivt apparat må være tilgjengelig og ha ressurser til å veilede og kompetanse til å sanksjonere. Både en veiledningstjeneste og et sanksjoneringsapparat må være utformet som lavterskeltilbud. En henvisning til det alminnelige domstolsapparatet synes å være svært lite tilstrekkelig, ikke minst for dem som trenger det mest. For tiden gjøres et utredningsarbeid med sikte på en omstrukturering av likestillings- og ikke-diskrimineringsapparatet, samt muligheten for at Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal kunne ilegge oppreisning. Det er positivt at det skal være mulig å ilegge oppreisning også i lavterskeltilbudet, men problematisk at det omstruktureringen ellers at legges opp til å medføre et dårligere apparat, hvor lavterskelpreget og det aktive likestillingsarbeidet svekkes. Det internasjonale og nasjonale regelverket må samstemmes Det er påfallende at det i forbindelse med utarbeidelsen av lovforslaget ikke er blitt prioritert å samstemme det internasjonale og nasjonale regelverket. Når et uttalt formål med lovrevisjonen er å styrke likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet, bør en slik prosess være en helt naturlig del av arbeidet. For å rette opp i dagens skjevheter, må disse grepene gjøres: - FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inkorporeres i Menneskerettsloven, på lik linje med kvinnediskrimineringskonvensjonen og barnerettskonvensjonen. - Tilleggsprotokollene til Barnekonvensjonen, Funksjonsnedsettelseskonvensjonen og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som gir individuell klageadgang etter de ulike konvensjonene, må ratifiseres og inkorporeres. - Tilleggsprotokoll 12 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som gjør artikkel 14 til et selvstendig klagegrunnlag, tilsvarende hva som allerede er tilfelle med FN-konvensjonene, må ratifiseres og inkorporeres i Menneskerettsloven. Sammensatt diskriminering Det er svært positivt at forbud mot sammensatt diskriminering er tatt inn i høringsforslaget. Ved å lovfeste et uttrykkelig forbud mot diskriminering på flere grunnlag samtidig eller i kombinasjon, anerkjenner lovgiver at dette er en reell problemstilling. Selv om ombudet håndterer denne typen diskriminering innenfor dagens lovgivning, vil en uttrykkelig lovfesting fjerne en eventuell tvil omkring håndheving av slike saker. Det kan videre føre til at sammensatt diskriminering blir satt på dagsorden i arbeidsgiveres og offentlige myndigheters arbeid med aktivitetsplikten. Alder bør inn som et selvstendig diskrimineringsgrunnlag Vi erfarer at det skjer diskriminering på bakgrunn av alder, både på selvstendig grunnlag og i samvirke med andre grunnlag. Det er en svakhet med lovforslaget at regjeringen ikke har tatt uttrykkelig stilling til hvorvidt alder skal inkluderes som eget grunnlag også utenfor arbeidslivet. Vi anser det som naturlig at alder bør inkluderes som et eget diskrimineringsgrunnlag i lovgivningen i alle deler av samfunnet. Motstrid med diskrimineringsbestemmelser i andre lover Med harmoniseringen av diskrimineringsvernet bør regjeringen sørge for at det ikke er motstrid i diskrimineringsbestemmelsene mellom likestillingslovgivningen og andre lover. De samme diskrimineringsgrunnlagene bør derfor få diskrimineringsvern i de følgende lovene: - Helseforetaksloven § 1 – Diskrimineringsvern
Linda Linda skrev på 27. December 2015 at 09:22:
Velkommen som medlem i Lor. Vi tilbyr 3 typer medlemsskap i Lor. Støttemedlemmer – har ikke stemmerett og kan ikke bli valgt inn i styret. Pris pr år: kr 100,- Medlemmer – Har stemmerett og kan bli valgt inn i styret. Pris pr år; Kr 150,- Familiemedlemsskap – For gifte/samboere og deres barn under 18 år. Pris pr år: kr 250,- - Barn under 18 år har ikke stemmerett på årsmøtet. - Betaling til kontonr: 2610.12.85293. - Husk riktig navn og adresse på den medlemsskapet gjelder.
Linda Linda skrev på 27. December 2015 at 09:19:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå sendt rapporten fra Tater-/romaniutvalget (NOU 2015:7) ut på bred høring med frist 31. mai for høringsuttalelser. Departementet arrangerer i tillegg høringsmøter ulike steder i landet våren 2016 om NOUen hvordan utvalgets forslag bør følges opp. Det blir et første åpent høringsmøte om oppfølgingen av Tater-/romaniutvalgets rapport, 13. januar 2016 kl. 17.30-20.00 på Café Papirbredden, Grønland 58 i Drammen. Det blir et musikalsk innslag på møtet og enkel servering. Statsråd Jan Tore Sanner åpner dette første høringsmøtet. Fra Tater-/romaniutvalget deltar Knut Vollebæk, som ledet utvalget, og Ingvill Thorson Plesner, som var leder for utvalgssekretariatet. Alle får mulighet til å gi innspill til høringen under møtet. Dato og tidspunkt for de kommende høringsmøtene andre steder i landet legges ut på departementets nettsider og facebook-sider. Her er planen slik den foreligger pr. 22. des. : Sandefjord (Vestfold) 21. januar Bergen (Hordaland) 28. januar Hamar (Hedmark) 16. februar Elverum (Hedmark) 17. februar Gjøvik (Oppland) 18. februar Stavanger (Rogaland) 9. mars Kristiansand (Vest-Agder) 14. mars Sarpsborg (Østfold) 6. april Stjørdal (Nord-Trøndelag) 2
Vivian Vivian skrev på 20. December 2015 at 10:29:
Ønsker dere alle sammen ei riktig god jul
Jan T Karlsen Jan T Karlsen skrev på 19. December 2015 at 16:51:
Hei! Masse fin søppelpost i alle fall, så det gikk troll i ord med mye interessant på denne siden. Men tilbake til LOR, og til dagsorden: Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttt år.
rita wallin rita wallin skrev på 30. November 2015 at 07:24:
Ønsker alle en fin adventstid. En sommer er over, er det ikke på tide å forandre forsiden.
Brit Bjønness Brit Bjønness skrev på 24. November 2015 at 17:57:
Fint at siden er oppe og går. Håper det blir lagt ut mye interessant. Ha en god kveld