Gjestebok

Her ønsker vi konstruktive innlegg uten støtende og upassende innhold. Vennligst rapporter om støtende innlegg på epost: lorsiden@gmail.com Redaksjonen vil moderere alle innlegg før det blir lagt ut. Mvh Styret.

Skriv en ny oppføring for gjesteboken

 
 
 
 
 
 
 
Felt merket med * er obligatoriske og må fylles ut.
E-post adressen din vil ikke bli publisert.
For sikkerhets skyld lagrer vi ip-adressen 54.166.189.88
Vivian Vivian skrev på 31. desember 2015 at 01:39:
Da vil jeg få ønske dere alle sammen et riktig godt nytt år, så håper jeg det nye året vil bringe hell og lykke til dere alle sammen, så får vi håpe det nye året blir et godt år for LOR og alle medlemmene i den fine foreningen. GODT NYTT ÅR
Linda Mariana Linda Mariana skrev på 30. desember 2015 at 10:13:
Tusen takk Vivian for at du tar deg av siden vår Jeg vil ønske deg ett riktig godt nyttår og takk for det gamle
Vivian Vivian skrev på 28. desember 2015 at 17:29:
Hei alle sammen Jeg har et lite spørsmål til dere alle medlemmer av LOR som kan lese dette å som har mulighet til data og internett. Jeg fikk godkjent av styret i sentralstyret til å prøve holde LOR sin hjemmeside litt oppdatert med div og gjesteboken fri for spam. Så jeg skal prøve så godt jeg kan med å gjøre den oppgaven til dem finner den nye. I mellomtider så skal jeg da som skrevet ovenfor oppdatere litt?? er det da noen ønsker på hvordan siden skal se ut ? både med farger ,meny som kan være enkle å finne igjen ting på ? en side for alle rett og slett, ikke noe som blir så avansert og innviklet av dem som ikke er noen data guruer finner fram å synes det blir for avansert. Så kom gjerne med ønsker til meg Vivian Voldhaug.. Ønsker dere alle sammen en riktig fin romjul.
Linda Aleksandersen Linda Aleksandersen skrev på 28. desember 2015 at 08:33:
= Menneskerettsalliansen www.menneskerettsalliansen.no menneskerettsalliansen@gmail.com 22. desember 2015 Menneskerettsalliansen består av - Foreningen for transpersoner - Norge - Harry Benjamin Ressurssenter - LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - Landsorganisasjonen for Romanifolket - Norges Handikapforbund - Norsk Forbund for Utviklingshemmede - NFU - Skeiv Ungdom - Stopp Diskrimineringen - Synshemmede Akademikere - Taternes Landsforening - Uloba - Samvirke for borgerstyrt personlig assistanse UTKAST Høringssvar til forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Menneskerettsalliansen er glad for at regjeringen ønsker å følge opp det viktige arbeidet for en mer helhetlig og likestilt diskrimineringslovgivningen som ble initiert med Dokument 8-forslaget i Stortinget til Erna Solberg, Olemic Thommessen og André Dahl (Dokument 8:66 (2005-2006)), videreført med utredningen til Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009:14) og prinsipielt støttet med merknadene til Fremskrittspartiet, Høyre og KrF (og i avstemningen støttet av Venstre) til Stortingets behandlingen av det eksisterende diskrimineringslovverket i 2013 (Innst. 441 L (2012–2013)). I den sammenhengen er det viktig å understreke hva som var selve utgangspunktet for denne prosessen. Som Erna Solberg, Olemic Thommessen og André Dahl understreket i Dok. 8:66 (2005-2006) om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag: For å ivareta rettssikkerhet for alle, og for å sikre likhet for loven, uavhengig av diskriminerings- grunnlag, vil det være formålstjenlig å ha en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag. Utfordringen som Solberg, Thommessen og Dahl påpekte er at det ikke var – og fremdeles ikke er – overensstemmelse mellom hvordan menneskerettighetene beskytter mot all diskriminering uavhengig av grunnlag, mens norsk lovgivning behandler de samme diskriminerende handlingene enten som straffbare, bare ulovlige eller lovlige etter hvem som rammes. Som de viser til: Det overordnede diskrimineringsvern, uavhengig av grunnlag, finner vi i menneskerettighetenes antidiskrimineringsbestemmelser (herunder EMK artikkel 14 (Europeiske Menneskerettskonvensjon) og SP artikkel 26 (FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter)). Mandatet for Diskrimineringslovutvalget var at forslaget ikke skal svekke gjeldende diskrimineringsvern i loven. Videre tok Diskrimineringslovutvalget «utgangspunkt i at alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd, og at det bør være et mål å fremme likestilling uavhengig av biologiske, sosiale og kulturelle forhold» (NOU 2009:14, s. 23). Menneskerettsalliansen ønsker derfor som Solberg, Thommessen og Dahl i Dok 8:66 (2005-2006) og Diskrimineringslovutvalget å understreke at behovet for å sikre alle vern mot diskriminering, mest mulig likestilt vern og at ikke å svekke eksisterende vern må være selve ledetråden i revisjonen av diskrimineringsvernet. Vi har derfor forsøkt i vårt høringssvar å identifisere hvordan dette kan gjøres best mulig ut fra regjeringens forslag til ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Diskrimineringsvern for «andre liknende vesentlige forhold» Regjeringen har ikke tatt stilling hvorvidt diskrimineringsvernet skal inkludere vern mot diskriminering på grunn av «andre liknende vesentlige forhold», i tillegg til visse avgrensende diskrimineringsgrunnlag. Menneskerettsalliansen understreker at en slik tilleggskategori er den eneste måten norsk diskrimineringslovgivning kan gi alle diskrimineringsvern og slik være i overensstemmelse med menneskerettighetenes diskrimineringsvern, som også gir vern mot diskriminering på grunnlav av «annen status». I denne sammenhengen kan det også vise til hvordan Fremskrittspartiet, Høyre og KrF i behandlingen av de fire parallelle diskrimineringslovene i 2013, mener en samlekategori bør innføres fordi det vil gi vern for personer som er spesielt utsatte, fordi det er vanskelig å identifisere og dokumentere i dag hvilke personer som er spesielt utsatt, og fordi det vil gi et mer fleksibelt regelverk som også er i tråd med menneskerettighetskonvensjoner som har en slik samlekategori (Innst. 441 L (2012–2013): s. 18). Dette er det heller ikke politisk uenighet om. Det kan her også vises til fellesuttalelse her av Arbeiderpartiet, Sp og SV ved behandlingen av lov om etnisk diskriminering i 2005: Dette flertallet [i kommunalkomiteen og i familie- og administrasjonskomiteen] mener at alle kvalifiserer til vern etter menneskerettighetenes generelle diskrimineringsforbud (Innst. O. nr. 69 (2004-2005): s. 11). Om diskrimineringsloven ikke gir vern mot all diskriminering, kan det også sees som å være i motstrid med Grunnlovens bestemmelse mot diskriminering: § 98 Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Harmonisering av diskrimineringsvern Utgangspunktet for diskrimineringslovgivningen må være menneskerettighetenes og Grunnlovens generelle diskrimineringsvern for alle. Forskjellig grad av diskrimineringsvern kan bare være tilfelle om det er en saklig grunn for en slik forskjellsbehandling. Alle diskrimineringsbestemmelser må derfor i utgangspunktet gjelde alle diskrimineringsgrunnlag, om det ikke finnes vesentlige årsaker for hvorfor noen skal utelates. Det er derfor positivt at regjeringen har foreslått i § 28 at krav til likestilling i læremidler gjelder alle grunnlag. Av samme grunn bør regjeringen også utvide diskrimineringsvernet til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlag også i følgende paragrafer i lovforslaget: - § 35 Lik lønn for likt arbeid - § 40 Straff for diskriminering begått av flere i fellesskap Det samme bør også gjelde §§ 2, 3 Diskrimineringsvern, aktivitetsplikt og ombudsordning på alle samfunnsområder i alle deler av riket, der argumentasjonen for begrenset vern er mangelfull. Reglene om individuell tilrettelegging og universell utforming ikke skal gjelde på Svalbard fordi dette ikke er et livsløpssamfunn, noe som ikke er en relevant argumentasjon siden nedsatt funksjonsevne er noe som gjelder mennesker i alle deler av livsløpet. Av samme grunn bør også loven gjelde på norske skip i utenriksfart. Diskrimineringsvernet må ikke svekkes Det er svært uheldig at regjeringen foreslår å svekke diskrimineringsvernet på ulike områder, i direkte strid med det opprinnelige mandatet til diskrimineringslovutvalget. Utgangspunktet for en felles lov må være at en ny lov skal være minst like god som eksisterende lover i sum. Når et grunnlag på enkelte felt har et dårligere vern enn andre grunnlag, må vernet heves til samme nivå som det grunnlaget som nyter det sterkeste vernet. Dette gjelder følgende bestemmelser: • Familieliv og personlige forhold er et viktig virkeområde for alle grunnlag I dag gjelder diskrimineringsbestemmelsene i familielivet og i personlige forhold kun for kjønn. Ved en sammenslåing av dagens lovverk, må forbudet mot diskriminering i familieliv og personlige forhold utvides til å gjelde for alle diskrimineringsgrunnlag. Som flere tiårs erfaring fra (kjønns)likestillingsloven viser, er det klart at en slik regulering er nyttig, selv om den ikke vil kunne håndheves. Erfaringene fra forskning og fra ulike antidiskrimineringsorganisasjoner viser at behovet for beskyttelse mot diskriminering i familieliv og personlige forhold trengs for alle grunnlag. Diskriminering, herunder vold, i slike relasjoner er svært alvorlig for de som utsettes for det, og de personlige relasjonene gir diskrimineringen en dimensjon som gjør den særlig belastende. At en helhetlig likestillings- og ikke-diskrimineringslov omfatter familieliv og personlige forhold vil være et viktig signal fra lovgiver om at diskriminering på dette området er uakseptabel. Menneskerettsalliansen viser også til LDOs høringsuttalelse om hvordan beskyttelse mot diskriminering i familieliv og personlige forhold også kommer inn under menneskerettighetene. • Vern for juridiske personer Diskriminering av juridiske personer er i dag kun forbudt på grunnlaget etnisitet, og noe som foreslås fjernes av regjeringen. Dette representerer en svekkelse av eksisterende vern. Diskriminering av juridiske personer rammer ikke bare tilknyttede enkeltpersoner, men undergraver arbeidet for likestilling og mot diskriminering i samfunnet uansett diskrimineringsgrunnlag. Juridiske personer bør derfor få et diskrimineringsvern på alle grunnlag etter loven. • Aktivitets- og redegjørelsesplikten må ikke svekkes Fjerningen av redegjørelsesplikten og forslaget om at aktivitetsplikten i dagens likestillingslov kun skal gjelde for arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte, representerer en alvorlig reduksjon av det aktive og strukturelle likestillingsarbeidet. Aktivitetsplikten er plikten til å drive aktivt likestillingsarbeid. Det er positivt at plikten konkretiseres i lovforslaget, men betydningen svekkes når man i samme håndvending unntar størsteparten av arbeidsgiverne. De fleste bedrifter i Norge i dag har færre enn 50 ansatte og erfaring fra likestillingsloven, viser at dette fungerer fint. Alle arbeidsgivere, uansett størrelse, bør derfor ha aktivitetsplikt på alle grunnlag Redegjørelsesplikten er en sentral del av aktivitetsplikten. Om redegjørelsesplikten fjernes, uthules aktivitetsplikten fullstendig ved at den baseres fullt ut på den enkelte arbeidsgivers gode intensjoner og ønsker. Etter BLDs egen vurdering vil en aktivitetsplikt uten noen form for rapportering trolig ha liten effekt på bedriftenes atferd. Det blir umulig å holde øye med hvem som utøver plikten, det blir umulig å ettergå hvordan plikten faktisk etterleves, og det er mindre sannsynlig at et eventuelt aktivitetsarbeid utøves målrettet og planmessig, når det ikke finnes noen redegjørelsesplikt. Det aktive likestillingsarbeidet er for viktig til å overlates til vilkårligheter. I stedet for å fjerne redegjørelsesplikten, bør tilsynet styrkes ved at LDO får nødvendige ressurser. Videre vil Skjeieutvalgets forslag til styrking av likestillingsapparatet, hvor utvalget foreslår at tilsyn med offentlig myndighets aktivitetsplikt legges til et direktorat, tilføre økte ressurser. • Samfunnsskapte barrierer for funksjonshemmende Dagens lov erkjenner at diskriminering av funksjonshemmede også får uttrykk i samfunnsskapte barrierer. Det er derfor viktig at dette fortsatt vises til i felles lov. Det må eksistere et effektivt apparat for håndheving av lovverket Det er svært uheldig at behandlingen av hvordan apparatet skal utformes er utskutt til en senere behandling, slik at vi som høringsinstanser tvinges til å vurdere lovendringen og apparatendringen i separate prosesser. Dersom et lovverk skal kunne være av betydning for fremme av likestilling og bekjempelse av diskriminering, må dette lovverket være kjent, det må finnes veiledningsmuligheter for personer som har behov for å kjenne til lovverket, og det må finnes sanksjonsmuligheter ved brudd. For at vernet mot diskriminering og mekanismene for håndheving av de proaktive pliktene skal være effektive, må det eksistere et effektivt apparat for sanksjoner. Et effektivt apparat må være tilgjengelig og ha ressurser til å veilede og kompetanse til å sanksjonere. Både en veiledningstjeneste og et sanksjoneringsapparat må være utformet som lavterskeltilbud. En henvisning til det alminnelige domstolsapparatet synes å være svært lite tilstrekkelig, ikke minst for dem som trenger det mest. For tiden gjøres et utredningsarbeid med sikte på en omstrukturering av likestillings- og ikke-diskrimineringsapparatet, samt muligheten for at Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal kunne ilegge oppreisning. Det er positivt at det skal være mulig å ilegge oppreisning også i lavterskeltilbudet, men problematisk at det omstruktureringen ellers at legges opp til å medføre et dårligere apparat, hvor lavterskelpreget og det aktive likestillingsarbeidet svekkes. Det internasjonale og nasjonale regelverket må samstemmes Det er påfallende at det i forbindelse med utarbeidelsen av lovforslaget ikke er blitt prioritert å samstemme det internasjonale og nasjonale regelverket. Når et uttalt formål med lovrevisjonen er å styrke likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet, bør en slik prosess være en helt naturlig del av arbeidet. For å rette opp i dagens skjevheter, må disse grepene gjøres: - FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inkorporeres i Menneskerettsloven, på lik linje med kvinnediskrimineringskonvensjonen og barnerettskonvensjonen. - Tilleggsprotokollene til Barnekonvensjonen, Funksjonsnedsettelseskonvensjonen og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som gir individuell klageadgang etter de ulike konvensjonene, må ratifiseres og inkorporeres. - Tilleggsprotokoll 12 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som gjør artikkel 14 til et selvstendig klagegrunnlag, tilsvarende hva som allerede er tilfelle med FN-konvensjonene, må ratifiseres og inkorporeres i Menneskerettsloven. Sammensatt diskriminering Det er svært positivt at forbud mot sammensatt diskriminering er tatt inn i høringsforslaget. Ved å lovfeste et uttrykkelig forbud mot diskriminering på flere grunnlag samtidig eller i kombinasjon, anerkjenner lovgiver at dette er en reell problemstilling. Selv om ombudet håndterer denne typen diskriminering innenfor dagens lovgivning, vil en uttrykkelig lovfesting fjerne en eventuell tvil omkring håndheving av slike saker. Det kan videre føre til at sammensatt diskriminering blir satt på dagsorden i arbeidsgiveres og offentlige myndigheters arbeid med aktivitetsplikten. Alder bør inn som et selvstendig diskrimineringsgrunnlag Vi erfarer at det skjer diskriminering på bakgrunn av alder, både på selvstendig grunnlag og i samvirke med andre grunnlag. Det er en svakhet med lovforslaget at regjeringen ikke har tatt uttrykkelig stilling til hvorvidt alder skal inkluderes som eget grunnlag også utenfor arbeidslivet. Vi anser det som naturlig at alder bør inkluderes som et eget diskrimineringsgrunnlag i lovgivningen i alle deler av samfunnet. Motstrid med diskrimineringsbestemmelser i andre lover Med harmoniseringen av diskrimineringsvernet bør regjeringen sørge for at det ikke er motstrid i diskrimineringsbestemmelsene mellom likestillingslovgivningen og andre lover. De samme diskrimineringsgrunnlagene bør derfor få diskrimineringsvern i de følgende lovene: - Helseforetaksloven § 1 – Diskrimineringsvern
Linda Linda skrev på 27. desember 2015 at 09:22:
Velkommen som medlem i Lor. Vi tilbyr 3 typer medlemsskap i Lor. Støttemedlemmer – har ikke stemmerett og kan ikke bli valgt inn i styret. Pris pr år: kr 100,- Medlemmer – Har stemmerett og kan bli valgt inn i styret. Pris pr år; Kr 150,- Familiemedlemsskap – For gifte/samboere og deres barn under 18 år. Pris pr år: kr 250,- - Barn under 18 år har ikke stemmerett på årsmøtet. - Betaling til kontonr: 2610.12.85293. - Husk riktig navn og adresse på den medlemsskapet gjelder.
Linda Linda skrev på 27. desember 2015 at 09:19:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå sendt rapporten fra Tater-/romaniutvalget (NOU 2015:7) ut på bred høring med frist 31. mai for høringsuttalelser. Departementet arrangerer i tillegg høringsmøter ulike steder i landet våren 2016 om NOUen hvordan utvalgets forslag bør følges opp. Det blir et første åpent høringsmøte om oppfølgingen av Tater-/romaniutvalgets rapport, 13. januar 2016 kl. 17.30-20.00 på Café Papirbredden, Grønland 58 i Drammen. Det blir et musikalsk innslag på møtet og enkel servering. Statsråd Jan Tore Sanner åpner dette første høringsmøtet. Fra Tater-/romaniutvalget deltar Knut Vollebæk, som ledet utvalget, og Ingvill Thorson Plesner, som var leder for utvalgssekretariatet. Alle får mulighet til å gi innspill til høringen under møtet. Dato og tidspunkt for de kommende høringsmøtene andre steder i landet legges ut på departementets nettsider og facebook-sider. Her er planen slik den foreligger pr. 22. des. : Sandefjord (Vestfold) 21. januar Bergen (Hordaland) 28. januar Hamar (Hedmark) 16. februar Elverum (Hedmark) 17. februar Gjøvik (Oppland) 18. februar Stavanger (Rogaland) 9. mars Kristiansand (Vest-Agder) 14. mars Sarpsborg (Østfold) 6. april Stjørdal (Nord-Trøndelag) 2
Vivian Vivian skrev på 20. desember 2015 at 10:29:
Ønsker dere alle sammen ei riktig god jul
Jan T Karlsen Jan T Karlsen skrev på 19. desember 2015 at 16:51:
Hei! Masse fin søppelpost i alle fall, så det gikk troll i ord med mye interessant på denne siden. Men tilbake til LOR, og til dagsorden: Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttt år.
rita wallin rita wallin skrev på 30. november 2015 at 07:24:
Ønsker alle en fin adventstid. En sommer er over, er det ikke på tide å forandre forsiden.
Brit Bjønness Brit Bjønness skrev på 24. november 2015 at 17:57:
Fint at siden er oppe og går. Håper det blir lagt ut mye interessant. Ha en god kveld
Doris H. Andreassen Doris H. Andreassen skrev på 24. november 2015 at 14:07:
Gratulerer med verv og ansvar, og lykke til med viktig arbeid frem til ordinært årsmøte 2016 ! Håper at dere får arbeidsro og med dette kan vise god samarbeidsånd. Vi trenger det i LOR nå ! Klem Doris
Jan T Karlsen Jan T Karlsen skrev på 12. november 2015 at 11:41:
Hei! Bare i tilfelle noen av medlemmene i LOR Oslo og Akershus ikke har fått dette i posten. Skulle medlemmer fra andre deler av landet passere forbi, så er de selvfølgelig velkomne: Julebord i LOR Oslo & Akershus ********************************************************************************** Når nettene blir lange, og kulda setter inn, heter det jo. Og LOR Oslo & Akershus innbyr til Julebord: lørdag, den 12. desember, kl 15. Dette foregår i Frelsearmeens lokaler på Jevnaker. Fra Akershus går veien forbi Hadeland Glassverk, opp Nesbakken, og så til venstre. Gode muligheter for parkering. Tradisjonell julemat, kaffe og kaker. Underholdning av Jan Karlsen og Jan Taubøll Ellers blir kvelden akkurat sånn som vi gjør den til. Egenandel kr 100, barn under 16 år gratis. Ta med en liten ting til utlodning. Bindende påmelding innen den 1. desember. Ring Jan, tlf. 938 59 209 eller Jan, tlf. 905 28 600 eller Nikke, tlf 930 22 471 Hjertelig Velkommen!!! Da håper vi at flest mulig kommer
Nicolai Nicolai skrev på 3. november 2015 at 16:01:
Det sies at Dag H. Berg fra RT-fondet/RT-senteret er invitert til å være møteleder/ordstyrer på EX-årsmøtet 21/11. Det må gå an å finne en annen person. Uansett hva man tror eller ikke tror om sant eller usant i KAPITAL så må mannen anses inhabil så lenge undersøkelser pågår.
Nicolai Nicolai skrev på 2. november 2015 at 13:36:
Hei gamle venner, nå har jeg meldt meg inn igjen og håper å se så mange som mulig på ex-årsmøtet slik at vi kan få valgt inn gode representanter for folket som kan bidra til å bringe LOR ut av uføret.
Linda Linda skrev på 25. oktober 2015 at 15:50:
Linda Mariana Aleksandersen Igår kl. 11:11 · Kristiansand INTERPELLASJON I KRISTIANSAND BYSTYRE MED GJENOPPTAGELSE KOMUNAL OG FYLKESKOMUNAL OPPREISNING AV BARNEHJEMS OG FOSTERBARN I AUST OG VEST AGDER i TIDEN FREM TIL 2004 Det er flere storkomuner som gjenopptatt oppreisningsordningen og derfor vil vi prøve og få det samme til i Agderfylkene På førstkommende onsdag skal vi prøve og få det gjennom i bystyret Vi trenger DERES hjelp på en pm eller tlf 95755685 eller en mail til Vidar Kleppe om hvorfor dere ikke søkte og hva forhindret dere eller hva dere fryktet etc Dere er selvfølgelig anonyme ,men jo mere \"flesk\"en har på beinet for og slå i taterstolen og begynne nyopptagning ,jo bedre og større er sjansene på at dere kan få ett lite plaster på såret Vi vet at mange ble psysisk syke og redde for og nesten kle av seg og likevel ikke bli hørt Vi vil at dere alle skal få den hjelpen dere har krav på Jeg vet av den fylkeskomunale ble mange som okke fikk det de hadde krav og ble satt i tvileboksen da jeg selv var med og bidro og var moralsk støtte for dere og da spesielt dere som var og er av TATER /ROMANI opprinnelse Denne gangen skal vi ikke gi oss og dessuten er vi nå i den heldige situvasjon at vi har fått egne advokater gjennom R/T senteret som kan bidra med hjelp Det var mange som fikk avslag pga av lite til NORSK MISJON BLANT MJEMLØSE sine arkiv var uoppnåelige ,men denne gangen anderledes Kjære alle der ute ,KOM IGJEN OG FÅ DET DERE HAR KRAV PÅ og spar storsamfunnet for deres overgrep og maktbegjær Med hilsen Linda Mariana Aleksandersen tlf 95755685 og vær snill og del denne videre
Styret Styret skrev på 22. oktober 2015 at 17:36:
For å ha stemmerett på årsmøtet 21/11 må man være medlem av LOR og ha betalt medlemsavgiften senest 14 dager før årsmøtet. Medlemmer som ikke kan dokumentere at medlemsavgiften er betalt senest 7/11-2015 har IKKE stemmerett, men bare tale- og forslagsrett. Se vedtektene § 2, avsn 7.
Brit Bjønness Brit Bjønness skrev på 20. oktober 2015 at 13:39:
Det står feil i innkallingen. Det skal velges StyrelLder, kasserer, styremedlem og 3 vara som Bjørg påpeker under her. Behøver ikke ny innkalling for min del, bare styret er klar over feilen.
Bjørg Fredriksen Bjørg Fredriksen skrev på 18. oktober 2015 at 08:34:
Det gjelder det ekstraordinære årsmøte. De som skal velges er : 1.Styreleder . 1. Kasserer . 1. Styremedlem . 3 varamedlemmer. Dere kan ringe inn ønsker til : Bjørg Fredriksen tlf. 93281293. Kirsten ( Kissa ) Pettersen. Reidar Pettersen.
Tidligere LORmedlem Tidligere LORmedlem skrev på 11. oktober 2015 at 11:37:
Hvordan er du LINDA blitt leder av LOR? Da du ble valgt inn som VARA i styret hadde du ikke vært medlem i seks måneder så du skulle ikke vært i styret. Hvordan har du så rykket opp fra vara til GENERAL?
Linda Linda skrev på 9. oktober 2015 at 21:22:
Her kommer en hjem fra en ukes møtevirksomhet for foreningen og så er alt bare negativt og dessuten har jeg fått bekreftet fra en sentral medlem at Noen er i gang med ett kupp av foreningen etc Hva har foreningen gjort dem ?????Vi har ikke gjort annet enn og prøve og få folk til lags og overhodet ikke hatt familieliv og istedenfor og få til udt hjelp av sine egne så har faktisk andre foreninger vært meget behjelpelige og jeg setter stor pris på det Jeg forespør medlemmene om ting om de kan møte der og der,men bare ngativitet .Er det ikke slik at vi er ett folk og det er resultatene for folket som er bra Slutt og klag ,vi gjør våres beste uten penger og hadde noen kommet med innputt og hjelpende forslag hadde alt vært vi havn Vi kan ikke hjelpe for at når vi etterlyser regnskap som jeg aldri har fått sett får vi oppsigelse istedenfor En leder skal være den siste som forlater skuta når resten av mannskapet er borte og ikke komme med trusler og fraskrivelse av ansvar og overlate alt til andre og deretter forlange møte pr omgående Den som påtar seg ett ansvar i LOR må vite hva de sier ja til og en kan ikke gå inn i enforening og ikke være oppdatert på hva myndighetene forlanger,det er faktisk det som gir oss anderkjennelse og driftsmidler og ikke gå inn i en forening for og få posisjon (er) Dette handler faktisk om minoritetspolitikk for hele Europa og ikke bare oss Dette er faktisk ikke noen dans på roser og heller ingen ferie med feriepenger etc Me gusta Comentar

En tanke om “Gjestebok

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.